Hver dag i denne uken har jeg tenkt
ustanselig på mamma har jeg tenkt:
Hun gikk mot tørkeloftet, varm og snar.
Det knirket i en kleskurv som hun bar.
Den tiden var jeg ærlig og fri,
så ærlig nemlig som et barn kan bli.
Jeg trampet vilt i marken og skrek:
La andre vaske, ta meg med og lek!
Hun så forbi meg uten et ord.
Hun hengte bare tøyet på en snor.
Snart steg det i et blendende sus.
Det lyste og flagret om vårt hus.
For sent å stoppe gråten. Jeg forstår
hvor stor hun er, nå lyser hennes hår.
Det flagrer mellom skyer, stort og grått.
Hun blekner himmelvannet himmelblått.
PoemWiki 评分
暂无评论 写评论