Hver dag i denne uken har jeg tenkt

Da una settimana penso solo alla mamma,

ustanselig på mamma har jeg tenkt:

sempre di nuovo mi fermo a ricordarla.

Hun gikk mot tørkeloftet, varm og snar.

Lei che saliva in soffitta,

Det knirket i en kleskurv som hun bar.

con un cesto pesante in mano, lesta.

Den tiden var jeg ærlig og fri,

Io ero ancora un uomo sincero,

så ærlig nemlig som et barn kan bli.

urlavo e scalpitavo

Jeg trampet vilt i marken og skrek:

che lasciasse il bucato ad un altro,

La andre vaske, ta meg med og lek!

che portasse me lassù, in alto.

Hun så forbi meg uten et ord.

Ma lei andava e stendeva

Hun hengte bare tøyet på en snor.

Non mi sgridava, non mi guardava,

Snart steg det i et blendende sus.

E i panni lucidi, fruscianti

Det lyste og flagret om vårt hus.

Spiccavano il volo in alto.

For sent å stoppe gråten. Jeg forstår

Non piangerei più adesso, ma è tardi,

hvor stor hun er, nå lyser hennes hår.

Vedo solo ora quanto è grande,

Det flagrer mellom skyer, stort og grått.

I suoi capelli grigi si muovono nell'alto,

Hun blekner himmelvannet himmelblått.

scioglie il turchinetto nell'acqua del cielo.