Han trer frem av rekken
og stanser i terningstillheten;
som på et kinolerret flimrer
skikkelsen i fangedrakt.
Han er skremmende ensom,
til og med porene hans kan ses,
alt på ham er så kjempemessig,
alt på ham er så skjørt.
Og det er ikke mer. Senere
skjedde bare det
at han glemte å skrike
før han segnet i bakken.
PoemWiki 评分
暂无评论 写评论