Uten håp

Sakte, ettertenktsomt

Til slutt er sletten trist og tom.

En ødemark av myr og sand.

Man ser seg ettertenksomt om.

Men tanken vandrer uten håp.

Slik prøver også jeg mitt blikk.

Jeg sanser uten selvbedrag

en biles blinkende musikk

som sølv på poppeltreets blad.

Jeg bor på Intethetens gren.

Mitt hjertes kropp er uten lyd.

En stjernehimmel mild og ren

betrakter dette øde hus.