I vinduets firkant

I vinduets firkant

størkner

en stjerne

på den mørke himmel

det matte lys gir form på et minutt

trærne strømmer mørkt

det fjerne hav synger i løvet

vinden stanger sin panne mot gardinen

utenfor ditt tillukkede minutt

river din stjerne deg bort uendeligheten

flyter skummende gjennom haven

men altet er samlet i værelset

det synker ned i hjørnene

det brer seg gjennomsiktig ut

på de røde bøyningene av lenestolen

det flyr opp uten tilløp

på vannmuggens blå slynghals

din ring på bordet

et uutslokkelig levende lys

natten dasker mot øya

tingenes bølgeslag

høres i deres egne stumme skall

størknende i vindusrammen

henger sorgen ned i dypet

du billedbok av himmelen

som lukkedes av en berøring

i urtilværelsens fulle lys

mens øynene fortsatt dveler på din perm

slik denne stjerne vandrer

i sin egen lysår-stråling

i blikkets endeløse rom.