Som barnet når det lengter etter hvile
Como el niño que ya quisiera descansar
og halvt i søvne i den trygge sengen
y ha llegado a la calma del lecho del hogar
fremdeles trygler: Bli her og fortell –
y todavía pide: “¡No te vayas y cuenta!”
(så natten ikke kommer altfor brått)
(que así la oscura noche no lo asirá violenta),
mens barnehjertet slår i angst og spenning
mientras su corazón palpita atormentado
og ingen aner hva det ønsker mest,
sin saber qué prefiere, si estar acompañado
ditt blotte nærvær eller eventyret:
o escuchar que le cuenten historias formidables,
Slik ber vi deg: Ta plass blant oss, fortell
nosotros te pedimos que te sientes y hables.
det eventyret som vi aldri glemmer,
Hablamos como ayer, aunque no lo olvidamos.
at vi er sammen her, du er til stede.
Di que estás con nosotros y nosotros estamos
Du deler vår bekymring og vårt håp
contigo, todos los que respetamos tu nombre
for menneskenes slekt og morgendagen.
y tenemos problemas a la altura del hombre.
Du vet jo godt, en dikter lyver aldri.
Tú que sabes muy bien que el poeta no miente,
Si oss det sanne bakom all forkledning,
háblanos de la luz que brilla en nuestra mente
så lyset kan forvandle våre sinn,
y, allende lo real, muéstranos la verdad.
for vi ei ensomme i nattemørket.
Así juntos podemos vencer la oscuridad.
Slik kan vi gjennomskue våre tanker
Haz que, como Hans Castorp, que veía a través
som Castorp gjør det gjennom fru Chauchat.
del cuerpo de madama Chauchat, podamos
Din milde røst kan ingen larm forstyrre.
escrutarnos esta noche. Por tu hablar melodioso
Du skiller mellom skjønnhet og gemenskap.
no pasa el ruido. Háblanos de lo malo y lo hermoso,
Ditt budskap løfter oss fra sorg til håp.
que del luto al anhelo pueda el pecho ascender.
Nå har vi gravlagt vennen Kosztolányi.
Al pobre Kosztolányi** enterramos ayer
Slik kreften tærte på ham blir vi alle
y, como abrió en su cuerpo el cáncer un abismo,
fortært av stats-uhyrer og vi spør,
Estados-Monstruo roen sin tregua al humanismo.
i redsel spør vi hva vil tiden bringe,
¿Qué más vendrá, inquirimos —las almas de horror
hvem skaper de forvillede ideer.
plenas,
Blir nye gifter tiltenkt våre ganer,
de dónde nos azuzan nuevas ideas-hienas?
hvor lenge vil det finnes rom for dikt?
¿Hierven nuevos venenos que quieren infiltrarnos?
Men når du taler skimter vi en lysning
¿Y hasta cuándo habrá un sitio en que puedas
hvor menn kan være menn i ordets mening,
hablarnos?
og frie kvinner kommer oss i møte.
Queremos que, al oírte, o nos abandonemos
Slik kan vi være mennesker, fremdeles.
y que todos los hombres como tales quedemos,
Ta plass, begynn med eventyret nå.
y que nuestras mujeres sean libres y hermosas
Vi lytter til deg i den sene skumring.
—todos seres humanos— pues ahora estas cosas
Ditt nærvær gleder oss, vi kan betrakte
escasean. Maestro, siéntate y haz tu cuento.
blant alle hvite menn en europeer.
Te escuchamos. Y alguno estará muy contento
(1937)
nomás que de mirar, aquí frente a estos bancos,
a un europeo entre los blancos.
________________________________________
* Este poema debía ser leído por su autor, a nombre de la redacción de la revista Szép Szó, como saludo a Thomas Mann con motivo de la conferencia que éste pronunció en el “Teatro Húngaro” de Budapest el día 13 de enero de 1937. El departamento político del Ministerio del Interior, enterado del asunto, dio órdenes a la policía para que impidiera la lectura de la poesía a causa de la alusión que en ella se hace a los Estados fascistas. La poesía fue publicda en el número de febrero del mismo año en Szép Szó.
** Dezső Kosztolányi (1885-1936), célebre narrador, ensayista y poeta húngaro.