Como el niño que ya quisiera descansar
Som barnet når det lengter etter hvile
y ha llegado a la calma del lecho del hogar
og halvt i søvne i den trygge sengen
y todavía pide: “¡No te vayas y cuenta!”
fremdeles trygler: Bli her og fortell –
(que así la oscura noche no lo asirá violenta),
(så natten ikke kommer altfor brått)
mientras su corazón palpita atormentado
mens barnehjertet slår i angst og spenning
sin saber qué prefiere, si estar acompañado
og ingen aner hva det ønsker mest,
o escuchar que le cuenten historias formidables,
ditt blotte nærvær eller eventyret:
nosotros te pedimos que te sientes y hables.
Slik ber vi deg: Ta plass blant oss, fortell
Hablamos como ayer, aunque no lo olvidamos.
det eventyret som vi aldri glemmer,
Di que estás con nosotros y nosotros estamos
at vi er sammen her, du er til stede.
contigo, todos los que respetamos tu nombre
Du deler vår bekymring og vårt håp
y tenemos problemas a la altura del hombre.
for menneskenes slekt og morgendagen.
Tú que sabes muy bien que el poeta no miente,
Du vet jo godt, en dikter lyver aldri.
háblanos de la luz que brilla en nuestra mente
Si oss det sanne bakom all forkledning,
y, allende lo real, muéstranos la verdad.
så lyset kan forvandle våre sinn,
Así juntos podemos vencer la oscuridad.
for vi ei ensomme i nattemørket.
Haz que, como Hans Castorp, que veía a través
Slik kan vi gjennomskue våre tanker
del cuerpo de madama Chauchat, podamos
som Castorp gjør det gjennom fru Chauchat.
escrutarnos esta noche. Por tu hablar melodioso
Din milde røst kan ingen larm forstyrre.
no pasa el ruido. Háblanos de lo malo y lo hermoso,
Du skiller mellom skjønnhet og gemenskap.
que del luto al anhelo pueda el pecho ascender.
Ditt budskap løfter oss fra sorg til håp.
Al pobre Kosztolányi** enterramos ayer
Nå har vi gravlagt vennen Kosztolányi.
y, como abrió en su cuerpo el cáncer un abismo,
Slik kreften tærte på ham blir vi alle
Estados-Monstruo roen sin tregua al humanismo.
fortært av stats-uhyrer og vi spør,
¿Qué más vendrá, inquirimos —las almas de horror
i redsel spør vi hva vil tiden bringe,
plenas,
hvem skaper de forvillede ideer.
de dónde nos azuzan nuevas ideas-hienas?
Blir nye gifter tiltenkt våre ganer,
¿Hierven nuevos venenos que quieren infiltrarnos?
hvor lenge vil det finnes rom for dikt?
¿Y hasta cuándo habrá un sitio en que puedas
Men når du taler skimter vi en lysning
hablarnos?
hvor menn kan være menn i ordets mening,
Queremos que, al oírte, o nos abandonemos
og frie kvinner kommer oss i møte.
y que todos los hombres como tales quedemos,
Slik kan vi være mennesker, fremdeles.
y que nuestras mujeres sean libres y hermosas
Ta plass, begynn med eventyret nå.
—todos seres humanos— pues ahora estas cosas
Vi lytter til deg i den sene skumring.
escasean. Maestro, siéntate y haz tu cuento.
Ditt nærvær gleder oss, vi kan betrakte
Te escuchamos. Y alguno estará muy contento
blant alle hvite menn en europeer.
nomás que de mirar, aquí frente a estos bancos,
(1937)
a un europeo entre los blancos.
________________________________________
* Este poema debía ser leído por su autor, a nombre de la redacción de la revista Szép Szó, como saludo a Thomas Mann con motivo de la conferencia que éste pronunció en el “Teatro Húngaro” de Budapest el día 13 de enero de 1937. El departamento político del Ministerio del Interior, enterado del asunto, dio órdenes a la policía para que impidiera la lectura de la poesía a causa de la alusión que en ella se hace a los Estados fascistas. La poesía fue publicda en el número de febrero del mismo año en Szép Szó.
** Dezső Kosztolányi (1885-1936), célebre narrador, ensayista y poeta húngaro.