Dei kom med hausten. På eit kjølig glasfat
Voici ce que l’automne apporte. Des fruits frais
ligg friske frukter. Druer av smaragd,
sur un plateau de verre. De lourds raisins,
enorme pærer lysande som jaspis —
Émeraude foncé, des poires aux reflets de jaspe,
kvar einaste ein glitrande juvel.
Tous ses joyaux éclatants, somptueux.
Ein drope vatn renn frå raude bæret,
D’une grosse baie glisse une goutte d’eau
ein liten diamant som trillar bort.
Qui va rouler comme un brillant.
Å, for ein prakt, så likesæl, så herleg,
C’est cela le luxe: la perfection,
fullkomenskapen, vend imot seg sjølv.
Sereine, implacable, en soi-même se mirant.
Eg ville leve meir. Men trea står alt
Mieux vaudrait vivre, mais là-bas, les arbres
med gylne hender, vinkande mot meg.
De leur main dorée déjà me font signe.