På vegen kvit av måneskin,

Sulla strada bianca, al chiaro di luna,

Quando i pastori del ciel,

når himmelhyrdingen med stav

Inseguono le nuvole,

Cavalli scalzati trottano verso di noi,

driv alle skyer fram i flokk,

Cavalli della morte.

da kjem dei, dødens gangarar,

Cavalli, assassini silenziosi,

In groppa cavalieri d'ombra,

mot oss, mot oss, i ville trav.

Mesti, muti cavalieri d'ombra.

Anche la luna si cela intimorita,

Kjem utan hovslag, hugar drap,

Quando si avvicinano sulla strada bianca.

på ryggen ber dei bleike skrømt

Da dove vengono, chi lo sa?

Tutto il mondo si è assopito:

i dette stumme skugge-ritt.

Sciolgono la staffa, si fermano.

C'è sempre qualche libero destriere,

Og når dei rid ved nattetid,

C'è sempre la staffa senza padrone.

har månen sjølv blitt redd og rømt.

Davanti a chi si arrestano,

Si sbianca e monta in sella,

Men heile verda ligg og søv.

Nelle notti, al chiaro di luna,

Galoppa con lui, sulla strada bianca,

Og ingen veit kva veg dei kom.

In cerca dei nuovi viaggiatori, la Morte.

Dei sakkar farten, stansar brått.

Ein gangar utan ryttar står

og ventar der med salen tom.

Og han som dei har stansa for,

han bleiknar der han stig til hest.

Så jagar Døden i galopp

på vegen kvit av måneskin:

Kven blir den neste nattegjest?