Sulla strada bianca, al chiaro di luna,

På vegen kvit av måneskin,

Quando i pastori del ciel,

Inseguono le nuvole,

når himmelhyrdingen med stav

Cavalli scalzati trottano verso di noi,

Cavalli della morte.

driv alle skyer fram i flokk,

Cavalli, assassini silenziosi,

da kjem dei, dødens gangarar,

In groppa cavalieri d'ombra,

Mesti, muti cavalieri d'ombra.

mot oss, mot oss, i ville trav.

Anche la luna si cela intimorita,

Quando si avvicinano sulla strada bianca.

Kjem utan hovslag, hugar drap,

Da dove vengono, chi lo sa?

på ryggen ber dei bleike skrømt

Tutto il mondo si è assopito:

Sciolgono la staffa, si fermano.

i dette stumme skugge-ritt.

C'è sempre qualche libero destriere,

C'è sempre la staffa senza padrone.

Og når dei rid ved nattetid,

Davanti a chi si arrestano,

har månen sjølv blitt redd og rømt.

Si sbianca e monta in sella,

Nelle notti, al chiaro di luna,

Men heile verda ligg og søv.

Galoppa con lui, sulla strada bianca,

In cerca dei nuovi viaggiatori, la Morte.

Og ingen veit kva veg dei kom.

Dei sakkar farten, stansar brått.

Ein gangar utan ryttar står

og ventar der med salen tom.

Og han som dei har stansa for,

han bleiknar der han stig til hest.

Så jagar Døden i galopp

på vegen kvit av måneskin:

Kven blir den neste nattegjest?