Fedrelandssang

Ungarns sønner, ut i striden,

ta et valg, nå har vi tiden

og det gjelder våre sjeler,

her er ei tid for dem som dveler!

Slaver vil vi ikke være,

Gud, vi ber-

sverger på vår tro og ære

aldri mer!

Hittil har vi levd som slaver,

som en hån mot fedres graver-

frie levde de og døde,

skjendig er vår helligbrøde.

Slaver vil vi ikke være,

Gud, vi ber-

sverger på vår tro og ære

aldri mer!

Intet fedreland den eier

hvis usle liv så meget veier

av eget liv han før vil spare

enn landets ære å forsvare.

Slaver vil vi ikke være,

Gud, vi ber-

sverger på vår tro og ære

aldri mer!

Lenken bringer ingen ære,

er for armen tung å bære;

sverdet større pryd kan skjenke,

enda bærer vi vår lenke.

Slaver vil vi ikke være,

Gud, vi ber-

sverger på vår tro og ære

aldri mer!

Magyarers navn skal vakkert klinge

og sitt ry tilbake bringe;

ikke lenger blodig hånet,

århundrer har ei det skånet.

Slaver vil vi ikke være,

Gud, vi ber-

sverger på vår tro og ære

aldri mer!

Der våre graver engang finnes,

vil barna knele ned og minnes;

de ber en bønn for dem de savner

som stille våre navn omfavner

Slaver vil vi ikke være,

Gud, vi ber-

sverger på vår tro og ære

aldri mer!