Festen for det laveste punkt

Hvem er det som våger å lese

i stallenes blodige varme?

Hvem tør begi seg på vei

eller noe sted hen

i den flisete feltet av solnedgang,

i tider av himmelflo

og jordebbe?

Hvem er det som våger å stå

med lukkede øyne

på det laveste punkt,

der hvor

det alltid vil finnes et siste vink,

et hustak,

et vidunderlig ansikt, eller bare

en hånd, et nikk, en håndbevegelse?

Hvem kan med rolig hjerte

senke seg ned i drømmen

som skyller over barndommens sorger

og løfte havet til sitt ansikt som en håndfull vann?