Hvem er det som våger å lese
Dans la chaleur sanglante des porcheries
i stallenes blodige varme?
qui ose lire ?
Hvem tør begi seg på vei
Et qui ose
eller noe sted hen
dans le champ d’échardes du soleil couchant,
i den flisete feltet av solnedgang,
à marée haute du ciel,
i tider av himmelflo
à marée basse de la terre
og jordebbe?
prendre la route pour n’importe où ?
Hvem er det som våger å stå
med lukkede øyne
Qui ose
på det laveste punkt,
les yeux fermés s’arrêter
der hvor
à ce point le plus bas,
det alltid vil finnes et siste vink,
là où
et hustak,
il se trouve toujours un geste de dépit,
et vidunderlig ansikt, eller bare
un toit,
en hånd, et nikk, en håndbevegelse?
visage ravissant, ou même
Hvem kan med rolig hjerte
une seule main, un signe de la tête, de la main ?
senke seg ned i drømmen
som skyller over barndommens sorger
Qui peut
og løfte havet til sitt ansikt som en håndfull vann?
le coeur tranquille se glisser
dans le sommeil, qui déborde l’amertume
de l’enfance et lève la mer
telle une poignée d’eau à son visage ?
*Éclats (Szálkák, 1972)