A New – York, in un piccolo albergo,

I New York, på eit ynkeleg hotell,

T si legò un cappio al collo,

chi da tanti anni vaga senza patria

der hengde T. seg i ei snor.

per quanto può vagar' ancora?

I mange år han flakka vide om,

A Praga, un esiliato in patria,

J M mise fine alla sua vita.

ein fredlaus vandringsmann på denne jord.

Da oltre un anno neanche P R scrive,

forse morto, riposa sotto le radici morte.

I Praha tok M.J. sitt unge liv,

Era un poeta, emigrò in Spagna,

ein heimlaus i sitt eige fedreland.

gli occhi velati dalla tristezza,

chi è prigioniero è alla libertà anela,

R.P. har vore stum det siste år,

può mai gridare davanti un coltello che sfavilla?

hans røter visna, døydde også han?

Se strada sua è terminata;

davanti all'infinito a gridare come fa,

Han var poet og drog til Spania,

incatenato e senza patria

può rivendicare la propria vita?

med blikket slørd av sorg og tåredis.

Quando l'agnello feroce diventa,

Den som er diktar og vil vere fri,

e la tortora di carne cruda si ciba,

quando sulla strada il serpe fischia,

kan han vel rope under stål og is?

e ululando il vento soffiar' comincia.

Kan han vel rope framfor æva vid

når alle livsens vegar brått tek slutt?

Kan den som ligg i lenker, lyst i bann,

la songen stige som ein freds-salutt?

Når lammet viser tennene og bit,

og turteldua mettar seg på blod,

når slangen vislar på ein stille veg

og vinden hyler over aude mo.

26. mai 1939