Til Sankt BlasiusÅse-Marie Nesse 译

Prière à Saint BlaisePaul Chaulot 译


Sankt Blasius, eg bed deg vent og vakkert: Hjelp!
Aide-moi, je t'en prie, aide-moi donc, saint Blaise!

Eingong da eg var liten gut
Jadis en ma lointaine enfance

dei heldt to kvite lys opp mot min tynne hals,
de deux cierges en croix fut orné mon cou frêle:

eg stirra storøygd mellom dei,
j'y fixais parfois mon regard

eit lite rådyr mellom to små tre, forskremt.
comme un faon pris de peur guette à travers deux branches.

Og vinters tid, på dagen din,
L'hiver au jour de la Saint-Blaise

hang mine augo ved den snille, gamle prest
j'écarquillais les yeux devant ce très vieux prêtre

som bad til deg og bøygde seg
qui t'implorait penché sur moi

mot vesle meg som låg ved altaret, på kne
tandis qu'agenouillé je priais en latin

og mulla bøner på latin
tel que le veut le saint usage

som ingen av oss heilt forstod. Det var ein from
mais sans être du sens comme lui bien certain.

og gammal skikk. Og likevel:
Cependant à ce pieux hommage

Du høyrde bøner, og du var min barndoms vern
tu restais attentif et de mon jeune corps

mot halskatarr og difteri,
écartais le croup étouffant

betente mandler og bronkitt. Og eg fekk lov
et ce funeste feu qui prend aux amygdales.

å vekse opp, bli sunn og frisk.
Un demi-siècle de la sorte

Nå har eg levd halvt hundre år, men utan takk,
ma vie s'est écoulée exempte d'inquiétude

for aldri tenkte eg på deg.
mais combien peu tournée vers toi.

I dag eg bed deg, biskop av Sebasta, hjelp!
Ne me tiens pas rigueur de tant d'ingratitude,

Og tilgi alt eg har forsømt!
saint évêque de Sébasta.

Vi lever som naive barn, på dårars vis,
Veille encore sur moi. Nous vivons sottement

vi kastar knapt eit flyktig blikk
sans regarder derrière nous.

tilbake, berre stormar fram på livsens veg
Esprits supérieurs, nous vous lâchons la main

og slepper gladeleg den hand
sur notre route trépidante

som verna oss, mens gode makter smiler blidt
et vous, tout souriant, aux enfants que nous sommes,

slik vismenn gjer, og utan nag,
vous acceptez notre dédain,

sjølv når vi gløymer dei, og sidan, i vår nød,
sûrs que désespérés nous reviendrons vers vous.

kjem springande med hjartebank,
Ainsi donc je reviens à toi,

som eg til deg i dag ... Å, smil, sankt Blasius!
tremblant de comparaître. Ah! ris de moi, saint Blaise,

Du ser meg her, eit livredd barn,
de moi le gamin plein de peur

på kne ved eit einfaldig altar, vigd til deg,
qui s'agenouille au pied de ton naïf autel!

Ja, smil, men du må hjelpe meg!
Ris de moi mais me viens en aide

Ein sniken sjukdom trugar med å drepe meg,
car me voici la proie d'un implacable mal.

den kjøver strupen, snevrar inn
Il me déchiquette la gorge,

mitt svelg, eg får for lite luft og pustar tungt
rétrécit mon larynx et fait que, manquant d'air,

lik ein som kliv i bratte fjell
on dirait bien que j'escalade

og kjenner han blir veik, lik ein som ber ei bør
une montagne ou que je ploie sous une charge

han ikkje vinn. Slik lever eg
tant je halète et je suffoque.

andpusten utmødd. Og eg veit: Ein blank skalpell
Je ne vis aujourd'hui que dans l'essoufflement.

ligg klar. Snart vil dei opne opp
Les chirurgiens tiennent colloque

den same hals som eg så tappert bøygde ned
autour de cette gorge où pendait autrefois

mot dine lys da eg var barn.
la croix formée de tes deux cierges.

Eg skulle berre visst... Å, hjelp, sankt Blasius!
Ah! va-t-on l'inciser? Blaise, Blaise, aide-moi!

Du kjende sjølv den kvasse kniv
Les couteaux des cruels païens

mot strupen da du fall for usæl heidninghand,
mortellement, un jour, ont tailladé la tienne.

du må jo vite kva det er!
Tu sais le prix de cette fin,

Den stramme smak av blod når stålet støyter til,
tu sais celui du sang dont se tache une lame

dei spente, evige sekund,
et ces minutes effroyables

det brotne luftrøyr, krampen, denne agoni
où, le larynx ouvert, farouchement on lutte

som kvelingsdøden alltid er.
conte le poids qui vous accable.

Å, hjelp meg! Du er vis og vaksen og du veit
Puisque de tout cela rien ne t'est étranger,

kva liding er, du kjenner alt,
viens à mon aide, ô sage adulte!

du veit kor mykje mennesket kan halde ut,
Tu connais les sommets de l'endurance humaine,

kor langt den gode Gud kan gå,
Dieu ne les trouve pas très hauts

kva dette liv er verdt... Og kanskje også det
si bon puisse-t-il être, et sans doute sais-tu

at døden ikkje er så svær.
que la mort même est peu de chose.


添加译本