Opprop

Vis trofasthet urokkelig

mot landet ditt, magyar!

Det var din vugge, blir din grav,

ditt vern det er og var.

Den hele jord er ikke din.

I lykke som i nød

er her ditt mål for dåd og drøm,

ditt land i liv og død.

Her er din jord, som titt ble rød

av blod fra fedres sår.

Til den ble knyttet dyre navn

igjennom tusen år.

Her lød det alt i Arpáds tid:

Vær fryktløs- kjemp og våk!

Her sprengte Hunyads høvdingarm

med kraft vårt trelldomsåk.

O Frihet! Høyt ble båret her

din fane, vætt i blod;

her kjempet våre beste menn

og segnet, der den stod

Tross alt vår fedrejord har sett

av smerte, blod og brann:

enn lever, bøyd, men ikke brutt,

et folk i dette land.

O verden, lytt til folkets rop:

De lange seklers nød,

de tusen år, de krever alt.

Det gjelder liv og død!

Umulig at så mange liv

er gitt forgjeves hen-

at ikke slik en tåresæd

skal bære frukt igjen.

Umulig at slik kraft og ånd,

slik vilje som er vår,

skal tynes i en håpløs kamp

mot evig onde kår.

En bedre dag skal gry en gang.

Den lever denne stund

i hjertets attrå, bønnens ord

på millioners munn.

Men er oss annen lagnad lagt,

da kommer dødens dag,

da blir vårt hele land en grav.

Da står det siste slag.

Og der vi stred vår slutt-kamp ut

og viste døden tross,

skal verden sanne det, og se-

og sørge over oss.

Mot landet ditt urokkelig

vær trofast, o magyar!

Det gir deg liv- og faller du,

sitt barn i fang det tar.

Den hele jord er ikke din.

I lykke som i nød

er her ditt mål for dåd og drøm,

ditt land i liv og død!