Vis trofasthet urokkelig
Hazádnak rendületlenül
mot landet ditt, magyar!
Légy híve, oh magyar;
Det var din vugge, blir din grav,
Bölcsőd az s majdan sírod is,
ditt vern det er og var.
Mely ápol s eltakar.
Den hele jord er ikke din.
A nagy világon e kívül
I lykke som i nød
Nincsen számodra hely;
er her ditt mål for dåd og drøm,
Áldjon vagy verjen sors keze;
ditt land i liv og død.
Itt élned, halnod kell.
Her er din jord, som titt ble rød
Ez a föld, melyen annyiszor
av blod fra fedres sår.
Apáid vére folyt;
Til den ble knyttet dyre navn
Ez, melyhez minden szent nevet
igjennom tusen år.
Egy ezredév csatolt.
Her lød det alt i Arpáds tid:
Itt küzdtenek honért a hős
Vær fryktløs- kjemp og våk!
Árpádnak hadai;
Her sprengte Hunyads høvdingarm
Itt törtek össze rabigát
med kraft vårt trelldomsåk.
Hunyadnak karjai.
O Frihet! Høyt ble båret her
Szabadság! itten hordozák
din fane, vætt i blod;
Véres zászlóidat,
her kjempet våre beste menn
S elhulltanak legjobbjaink
og segnet, der den stod
A hosszú harc alatt.
Tross alt vår fedrejord har sett
És annyi balszerencse közt,
av smerte, blod og brann:
Oly sok viszály után,
enn lever, bøyd, men ikke brutt,
Megfogyva bár, de törve nem,
et folk i dette land.
Él nemzet e hazán.
O verden, lytt til folkets rop:
S népek hazája, nagy világ!
De lange seklers nød,
Hozzád bátran kiált:
de tusen år, de krever alt.
"Egy ezredévi szenvedés
Det gjelder liv og død!
Kér éltet vagy halált!"
Umulig at så mange liv
Az nem lehet hogy annyi szív
er gitt forgjeves hen-
Hiába onta vért,
at ikke slik en tåresæd
S keservben annyi hű kebel
skal bære frukt igjen.
Szakadt meg a honért.
Umulig at slik kraft og ånd,
Az nem lehet, hogy ész, erő,
slik vilje som er vår,
És oly szent akarat
skal tynes i en håpløs kamp
Hiába sorvadozzanak
mot evig onde kår.
Egy átoksúly alatt.
En bedre dag skal gry en gang.
Még jőni kell, még jőni fog
Den lever denne stund
Egy jobb kor, mely után
i hjertets attrå, bønnens ord
Buzgó imádság epedez
på millioners munn.
Százezrek ajakán.
Men er oss annen lagnad lagt,
Vagy jőni fog, ha jőni kell,
da kommer dødens dag,
A nagyszerű halál,
da blir vårt hele land en grav.
Hol a temetkezés fölött
Da står det siste slag.
Egy ország vérben áll.
Og der vi stred vår slutt-kamp ut
S a sírt, hol nemzet süllyed el,
og viste døden tross,
Népek veszik körül,
skal verden sanne det, og se-
S az ember millióinak
og sørge over oss.
Szemében gyászkönny ül.
Mot landet ditt urokkelig
Légy híve rendületlenül
vær trofast, o magyar!
Hazádnak, oh magyar:
Det gir deg liv- og faller du,
Ez éltetőd, s ha elbukál,
sitt barn i fang det tar.
Hantjával ez takar.
Den hele jord er ikke din.
A nagy világon e kivül
I lykke som i nød
Nincsen számodra hely;
er her ditt mål for dåd og drøm,
Áldjon vagy verjen sors keze:
ditt land i liv og død!
Itt élned, halnod kell.
1836