Eld

Eld,

du levande,

vakre, som flagrar med stjernekrefter

og fyrer lokomotivet til døde, jagar det

inn i si svarte, tyngjande einsemnd,

eld,

du levande,

inspirasjon med røter i altet,

bløm i den blødande fuglen,

brenn han opp så han seier vår skjebne,

det er ikkje oska vi ønskjer

men ordet, hans vaktande ord,

eld,

du levande,

isen sigrar du over, med hender av sol,

ikkje tol at vi eldest, ein etter ein,

og får skjegg på vår sjel,

av nøktern, kjølig vurdering

her i vår verd av kjøp, sal og svik,

sveip oss i morgonrode,

send oss på flog mot evige forbod

inn i den raude dans over alle isfjell,

du, ungdommens konge,

eld!