L’Autunno a Parigi ieri è scivolato,

I går kom Hausten lydlaust til Paris.

Sul viale San Michele è muto passato,

Han smug seg inn på Boulevard Saint-Michel

In canicola, sotto le quieti chiome

og venta under skuggefulle tre

E ha incorso in me.

ein gloheit sommarkveld.

Ho proprio camminato verso la Senna

Mot Seinen vandra eg i ro og mak.

Canti-sterpi ardevan nell’anima,

Og i mitt hjarta brann ein purpurglød,

Fumosi, anomali, mesti, scarlatti

eit rart, vemodig bål, ein liten song

Pel segno della mia morte.

som tala om min død.

L’Autunno m’ha raggiunto e bisbigliato,

Da nådde Hausten meg. Han kviskra tett,

Il viale San Michele ha tremato,

så boulevarden dirra under meg.

Son ronzando svolazzato sul viale

Og spøkefulle blad baud opp til dans

Le scherzose fogliame.

langs varm og vindstill veg.

Oh, tempo! L’Estate non è ceduta,

Eit glimt: Min sommar sansa ingen ting

Ma l’Autunno ridendo ha dato la fuga.

og Hausten flydde bort og lo av det.

È qua passato e  io lo so soltanto

Han kom. Og ingen veit det utan eg

Sotto le fronde di pianto.

her under tunge tre.