Noche de arrabalJamís, Fayad 译

Natt i fattigkvarteretAstrid Hjertenæs Andersen 译


La luz alza su red
Lyset hever langsomt sitt garn
lentamente del traspatio.
fra bakgårdens ødslige grop.
Como el foso en el fondo del agua
Vårt kjøkken blir fylt av mørket,
nuestra cocina se llenó de bruma.
dypt som på bunnen av tjernet.

Stillhet - en børste rører seg,
Silencio. Casi se yergue lerdamente
umerkelig skifter den plass.
y repta el cepillo de fregar;
En pussflate river seg løs
encima de él, un pedacito de pared
der hvor murveggen skaller av.
medita si quedarse o desprenderse.
Natten sukker på himmelen

i oljeflekkete filler,
La noche se detiene en trapos grasientos,
sitter på kanten av byen,
suspira la noche en el cielo,
trasker av sted over torget,
se sienta al borde de la ciudad.
tenner månen for lysets skyld.
Se dirige vacilante a través de la plaza;
Fabrikker står som ruiner,
enciende un poquito de luna para que arda.
men inne i dem fortettes

det tunge, kompakte mørket
Las fábricas están
som et stillhetens fundament.
paradas, como ruinas,
Knipper av månestråler
pero dentro se fabrica la más densa oscuridad,
i veverienes ruter,
el fundamento del silencio.
ligger som bleknende tråder

over de nakne vevstoler.
Y a las ventanas de las hilanderías
I natt arbeides det ikke.
desciende en un haz
Motoren står der og tier,
el rayo de luna.
maskinene vever grettent
La suave luz de la luna es el hilo
veverskens skjøreste drømmer.
en los surcos de los telares,
Lenger borte står jernverk,
y hasta la mañana, mientras recesa la labor,
stålverk, sementstøperier,
las máquinas tejen a disgusto
som kirkegårdsmausoleer.
los sueños fugaces de las tejedoras.
De vokttr over det dystre

oppstandelsens mysterium.
Y más allá, como un cementerio con arcos,
Katten på planken rører seg,
fábricas de hierro, de cemento, de tornillos.
den overtroiske nattvakt
Resonantes criptas familiares.
ser lyktemenn, lyssignaler.
Estos talleres guardan el secreto
Dynamoenes tordivler
de una sombría resurrección.
glitrer kjølig i rommene.

Togsignalfløytene.
Un gato araña en la cerca.
Duggen pusler i halvmørket
y el sereno, supersticioso,
i løv fra det veltede tre.
ve fantasmas, rápidas señales de luz,
Duggen som pusler og puster,
los dínamos de lomos de insecto
tynger veiens støvskyer ned.
brillan fríamente.
På veien en politimann,

en kamerat med flyveblad,
Silbido de tren.
som løper, lytter og veirer

snart lutende frem som en hund,
La humedad tantea en la penumbra,
lyttende bak seg som katten.
en el follaje del árbol derribado,
Kneipens gap spyr et usunt lys,
y hace más pesado
lampen brenner halvkvalt inne
el polvo del camino.
bakom vinduets brekningspøl.

En arbeidsmann sitter ensom,
En el camino un policía; un obrero hablando solo.
verten småsover, snøftende.
Algún camarada se desliza
Gjesten glor arrig på veggen
con sus hojas volantes.
og gråter i strie strømmer,
Olfatea adelante como un perro
lar revolusjonen leve.
y como un gato afila hacia atrás las orejas.
De nattlige vann er stivnet
Cada lámpara le impone un rodeo.
og ligger som størknet metall.

Vinden streifer langs strendene,
La boca de la taberna vomita una luz podrida,
fri som en herreløs hund
su ventana vomita un charco;
med tørstig, dampende tunge.
dentro, se mece una lámpara ahogada,
Madrasser som tømmerflåter
sólo está en vela un jornalero.
driver på nattlige strømmer.
el tabernero dormita, jadeante.
Pakkhuset er en strandet bark,
El obrero muestra los dientes a la pared,
støperiet en jernlekter,
su pena hierve de rabia impotente,
arbeideren ser i et syn
llora. Aclama a la revolución.
et rødt spebarn i digelen.

Alt er fuktig, fuktig og tungt.
Como el metal enfriado, rígidas son
Muggen tegner og kartlegger
las aguas crujientes.
elendighetens landskap.
El viento es un perro errabundo
Papir og filler og avfall
cuya gran lengua colgante toca el agua
dekker det avslitte gresset
y traga agua.
på de ødslige markene.

Papirflak letter og synker.
Colchones de paja nadan como balsas,
Å, du natt,
nadan silenciosos en la corriente nocturna.
dine klamme, klisne vindpust

er som skitne lakners flagring.
El almacén es una barca varada,
Du henger fast på din himmel
la fundición es un bote de hierro
som de forslitte plaggene
y el vaciador sueña un bebé rojo
henger fast på en vaskesnor.
en los moldes metálicos.
Du, de fattiges natt, bli til kull!

Brenn deg helt ut på mitt hjerte,
Todo está húmedo, pesado.
smelt jernet, smi jernet om til
El moho dibuja el mapa
en ambolt som ikke brister,
de los países de la miseria.
en hammer med lynende klang
Y allá, en los campos áridos,
og en seirende sverdklinge,
hay trapos y papeles en las yerbas harapientas.
å, du natt!
¡Cómo quisieran reptar! Se estremecen,
Natten er tung, dyster og tung.
pero no tienen fuerzas para andar.
Brødre, nå vil jeg gå til ro.

Måtte utøy skåne vår kropp,
Tu viento húmedo, pegajoso,
sjelen beseire vår fattigdom.
es como el ondear de sábanas sucias,
¡oh, noche!
Pendes del cielo como un colgajo de algodón
en una cuerda, y como la tristeza en la vida,
¡oh, noche!
¡Noche de los pobres!, sé mi carbón,
humea aquí, en mi corazón,
funde el hierro dentro de mí,
un yunque sólido, irrompible,
un martillo atronador,
una silbante espada para la victoria,
¡oh, noche!

Grave es la noche, espesa.
Yo también voy a dormirme, pues, hermanos.
Que el sufrimiento no pese en nuestras almas.
Que los insectos no castiguen nuestros cuerpos.


添加译本