Tíš, – vstala ťarbavo a hľa,
Lyset hever langsomt sitt garn
začína kefa rajbanie;
fra bakgårdens ødslige grop.
nad ňou kus steny premýšľa,
Vårt kjøkken blir fylt av mørket,
či spadnúť dole a či nie.
dypt som på bunnen av tjernet.
Noc v olejnatých handrách kráča
Stillhet - en børste rører seg,
a vzdychnúc, síde s oblohy,
umerkelig skifter den plass.
kraj mesta dá si pod nohy.
En pussflate river seg løs
Potom sa cez námestie stáča
der hvor murveggen skaller av.
s lampášom, čo má od mesiaca.
Natten sukker på himmelen
Stoja jak ruiny
i oljeflekkete filler,
fabriky a ich komíny,
sitter på kanten av byen,
no kým noc vonku vzdychá,
trasker av sted over torget,
v nich hustne ešte masívnejšia tma,
tenner månen for lysets skyld.
podstavec ticha.
Fabrikker står som ruiner,
A cez obloky tkáčovní
men inne i dem fortettes
v snopoch svetla steká
det tunge, kompakte mørket
luna mäkká,
som et stillhetens fundament.
jej jagavý lúč strieborný
Knipper av månestråler
jak vlákno prúdi cez brdá
i veverienes ruter,
a pokým stojí robota,
ligger som bleknende tråder
do rána tkajú stroje hundravé
over de nakne vevstoler.
tkáčkam ich sníčky splývavé.
I natt arbeides det ikke.
A obďaleč zas k stínu stín,
Motoren står der og tier,
jak klenbovitý cintorín:
maskinene vever grettent
skrutkáreň, železiareň, cementáreň.
veverskens skjøreste drømmer.
Tajnosť chmúrneho zmŕtvychvstana
Lenger borte står jernverk,
závody tieto strážia v sne.
stålverk, sementstøperier,
Kás‘ mačka kutre na ohrade
som kirkegårdsmausoleer.
a nočný vartáš z povery
De vokttr over det dystre
hneď v svetlonosa uverí, -
oppstandelsens mysterium.
dynamá ako chrobáci
Katten på planken rører seg,
chladno sa lesknú v rade.
den overtroiske nattvakt
Zapískal rušeň.
ser lyktemenn, lyssignaler.
V hustnúcom šere vlaha pláva,
Dynamoenes tordivler
Spadnuté lístie ohmatáva
glitrer kjølig i rommene.
a prach na ceste
Togsignalfløytene.
obťažkáva.
Duggen pusler i halvmørket
Tu strážnik kročí na chodník,
i løv fra det veltede tre.
Tu hundrajúci robotník.
Duggen som pusler og puster,
A, roznášajúc letáky,
tynger veiens støvskyer ned.
prebehne tu-tam
På veien en politimann,
súdruh nejaký.
en kamerat med flyveblad,
Pred seba ňuchá ako pes
som løper, lytter og veirer
a ako mačka vetrí dozadu,
snart lutende frem som en hund,
vyhýbajúc sa lampám,
lyttende bak seg som katten.
čo na ceste si staly do radu.
Kneipens gap spyr et usunt lys,
Kazí sa svetlo v ústach krčmy,
lampen brenner halvkvalt inne
mláku dávi jej okien pár;
bakom vinduets brekningspøl.
lampa dnu bliká mdlými lúčmi,
En arbeidsmann sitter ensom,
pod ňou nádenník samotár.
verten småsover, snøftende.
Drieme si krčmár, nemá práce,
Gjesten glor arrig på veggen
chrup cerí k stene, chrápal by,
og gråter i strie strømmer,
žiaľ skypel mu hor’ schodmi, plače.
lar revolusjonen leve.
Revolúciu velebí.
De nattlige vann er stivnet
Pleskotajúce vody stuhly
og ligger som størknet metall.
jak vychladnutý kov.
Vinden streifer langs strendene,
Vietor jak bludné psisko chodí,
fri som en herreløs hund
jazyk mu visí, strebe vody
med tørstig, dampende tunge.
z barín i jarčekov.
Madrasser som tømmerflåter
Slamníky ako plte nemo
driver på nattlige strømmer.
po prúde noci plávajú –
Pakkhuset er en strandet bark,
skladište loď je uviaznutá,
støperiet en jernlekter,
slieváreň ponton železný,
arbeideren ser i et syn
a slievač nad kadlubom sní,
et rødt spebarn i digelen.
dieťatko si v ňom uliať húta.
Alt er fuktig, fuktig og tungt.
Vlhké je všetko, ťažké všetko.
Muggen tegner og kartlegger
Bedárskych krajín mapy tu
elendighetens landskap.
maľuje pleseň svojou štetkou.
Papir og filler og avfall
A tamto v pustých lučinách
dekker det avslitte gresset
handry na biednych travinách
på de ødslige markene.
a papier. Šuští! Ani hnúť,
Papirflak letter og synker.
darmo sa vypína...
Å, du natt,
Slizké tvoje vetry sa podobajú
dine klamme, klisne vindpust
špinavým plachtám, čo tu vlajú,
er som skitne lakners flagring.
ó noc!
Du henger fast på din himmel
Na nebi visíš ako na niti
som de forslitte plaggene
vetchý perkál a ako na žití
henger fast på en vaskesnor.
smútok, ó noc!
Du, de fattiges natt, bli til kull!
Noc chudobných! Mne uhlím buď,
Brenn deg helt ut på mitt hjerte,
rozfakli sa cez moju hruď,
smelt jernet, smi jernet om til
železnú rudu vo mne tav,
en ambolt som ikke brister,
z nej nákovu mi v srdci sprav,
en hammer med lynende klang
kladivo, čo vie ukuť raz-dva
og en seirende sverdklinge,
kĺzavú čepeľ pre víťazstvá,
å, du natt!
ó noc!
Natten er tung, dyster og tung.
Vážna je noc, ťažké jej tmy.
Brødre, nå vil jeg gå til ro.
Ja už tiež, bratia, spal by som.
Måtte utøy skåne vår kropp,
Každý chráň dušu pred trudmi.
sjelen beseire vår fattigdom.
Každý chráň telo pred plazom.