1918
1918.
På mine nerver rasar ein musikk,
Sui miei nervi musica apocalittica
s’infuria, il mondo è un babelico letto
apokalyptisk, verden er ei babelsk
puerperio, che trema e scricchiola nel
liquido sanguinoso – ohi, ch’è colui,
barnseng, skjelv og knirkar
che tra i dolori, tra i dolori travaglia?
Sono io, sei tu, siamo noi, siamo diventati
i ei blodig væske — å, kven er det
tutt’uno in quest’apocalissi dello strazio,
ci dimeniamo in questo convulso letto
som må pinast slik i vear?
sanguinoso e scorrazziamo come ratti
sotto i piedi enormi, ohi! Nell’aria, fetida
Eg og du, for vi er alle eitt
dai cadaveri, scintillano falciole sanguinanti
e incruenti, la peste alita addosso, dai
i slik ein smerteleg apokalypse,
castelli d’ossa musica estranea suona
e si diffonde il paradiso delle tempeste.
vi vrid oss i ei blodig seng,
Cielo e terra, cosa avete da dire? Cielo, cosa
vi rykkjer og vi piler att og fram
porti con te nell’anno nuovo? La terra tace,
gira tetramente nel suo inverno inclemente –
lik rotter under kjempestøvlar,
ma un giorno dovrà svegliarsi, e allora cosa
dirà con la sua bella e immutata primavera,
vel i lufta blenkjer ljåar, blodige,
con i suoi boschi distrutti, cosa dirà con le sue
forze vive, cosa dirà con i suoi fiori selvatici
ein stank av lik og pest
dai mille occhi loquaci, che nascono sui suoi
terreni dannati – Uomo, tu depravato, cattivo,
slår mot oss, frå skjeletta
sanguinoso giocatore d’azzardo, rinvenendoti
sul prato, dopo la notte in cui hai perso al gioco,
kling ein underleg musikk,
come guarderai negli occhi dei fiori selvatici?
eit paradis av stormar spreier seg.
Kva seier jord og himmel? Kvifor, himmel,
kastar du oss frå deg
i ei nyttårsnatt? Og jorda teier,
snurrar iskaldt rundt i vintermørket.
Eingong vil ho vakne -
kva vil jorda seie da,
i all sin fulle prakt av vår,
kva seier ho med sine brende skogar,
sine unge krefter, og med millionar vakre
ville blomar som skyt fram på aude marker —
Du, ein dårleg spelar, blodig og forkomen,
menneske, som vaknar i ei eng når dette ville spel
er tapt, — sei, korleis vil du
sjå ein liten markblom inn i auga?