Søndagskvelden, mens det skumret,

Una domenica verso sera

ha preso con due mani la tazza,

ble hun sittende ved bordet,

sorrise e stava là, seduta

nel crepuscolo, tranquilla.

holdt et krus med begge hender,

Dai signori portava a casa

satt og smilte for seg selv.

in un pentolino la nostra cena;

siamo andati a letto, e pensai

Aftensmaten fikk hun med seg

che loro mangiano assai.

hjem i spann fra snille herskap.

Era mia madre, piccola, morì presto,

perchè le lavandaie muoiono presto,

Når vi hadde lagt oss, så jeg

i loro piedi tremano dalla fatica,

e la stiratura fa male alla testa.

alltid for meg fat som bugnet.

Per montagna e nuvole

Mor min var hun, sped og liten.

c'è il bucato e il vapore,

e per cambiare aria

Vaskekoner dør jo tidlig.

puoi salire in soffitta!

Løfter tungt. Og rygg og hode

Si ferma mentre stira,

la sua esile figura

verker over strykejernet.

venne infranta dal Capitale,

pensateci proletari!

Skittentøy var hennes høyfjell,

Si è incurvata dal lavare,

dampen over kokebaljen

non sapevo che fosse giovane;

nei sogni portava grembiule pulito

hennes skyer, luftforandring

e la salutò il postino.

fikk hun vel på tørkeloftet.

Slik hun stod ved strykebrettet

ser jeg henne, årlig magret, -

brukt og slengt av Kapitalen.

Proletarer, la oss huske!

Nedbøyd ble hun av å vaske.

Aldri så jeg: hun var ung! og

drømmens forkle var så rent at

selv en postmann hilste henne.