Ditt lauvverk susar over meg,

Osservo le tue fronde antiche,

Vita riempita di miracoli rossi.

og livsens raude under dreg.

Ohime!

Tu infame, tu infame , tu infame.

Å ve,

Nessuno ti ha mai aggognato tanto,

Nessuno ti mai amato tanto.

du usle, usle, usle.

Ohime!

Inutile, inutile, inutile.

Eg elska deg som ingen før,

Mi dessi, una sola volta, dei tuoi tesori,

Come figlio, una sola volta, mi accoglieresti.

eg gav deg mine siste glør,

Ohime!

Com' anelo, com' anelo, com' anelo.

å ve,

Col sangue mio ti chiamo, ti esorto, ti aspetto,

Col sangue mio ti odio, ti adoro.

så fåfengt, fåfengt, fåfengt.

Ohime!

Ti osservo, ti osservo, ti osservo.

Om ein gong du gav rike lån

Qui nella polvere io rimango,

Lo so, lo so , son calpestato.

og kalla meg din eigen son!

Ohime!

Fino la morte, fino la morte, fino la morte.

Å ve,

så fåfengt, fåfengt, fåfengt.

Mitt blod det ropar, ventar, lid.

Mitt blod er mørkt av elsk og nid.

Å ve,

får berre sjå deg, sjå deg,

Eg veit, eg veit, det varer ved.

I støvet ligg eg, trampa ned,

å ve,

til døden, døden, døden.