I går kom Hausten lydlaust til Paris.
Hier, à Paris, l'automne s'est glissé sans bruit.
Han smug seg inn på Boulevard Saint-Michel
Il descendait la rue offerte à saint Michel
og venta under skuggefulle tre
Et, sous les arbres qui dormaient dans la chaleur,
ein gloheit sommarkveld.
Il est venu vers moi.
Mot Seinen vandra eg i ro og mak.
M'en allant à pas lents j'approchais de la Seine.
Og i mitt hjarta brann ein purpurglød,
Dans mon âme chantait le feu dans du bois mort
eit rart, vemodig bål, ein liten song
Et la chanson était étrange, pourpre, grave
som tala om min død.
Et parlait de ma mort.
Da nådde Hausten meg. Han kviskra tett,
L'automne m'a rejoint. Il a dit quelque chose
så boulevarden dirra under meg.
Et le Boulevard Saint-Michel a frissonné.
Og spøkefulle blad baud opp til dans
Tout le long du chemin des feuilles guillerettes
langs varm og vindstill veg.
S'amusaient à danser.
Eit glimt: Min sommar sansa ingen ting
Ce ne fut qu'un instant. L'été n'a pas bronché
og Hausten flydde bort og lo av det.
Et l'automne en riant quittait déjà Paris.
Han kom. Og ingen veit det utan eg
Il est passé. Je suis seul à le savoir
her under tunge tre.
Sous les arbres pesants.