1
1
Jeg må nok likevel ha levd i en storslagen epoke
Hatalmas nagy korszakban éltem;
om jeg tenker på alle de
azon mérve, hány zeuszi magas
Caesar-fuskere, Nero-bløffmakere
polcra jutott – koronával fejében –
som lykkelig nådde Zevs-høyde;
kontár-cézár, néró-ripacs;
om jeg tenker på hvilke djengiskanske
azon mérve, mily dzsingiszkáni
avstander ble belyst av brennende land,
távlatra lobogtak ledőlt
hvordan nedsablede folk jamret
országok s jajongtak leölt
og hvilken Sahara-stor
népek és míly szahara-tág volt
stillhet senket seg over dem;
rájuk a csönd;
om jeg tenker på hvor ubetydelig
azon mérve, milyen parányi
hans styrke ble
lett ereje
som våget å si sin mening
annak, ki szólni mert
og hvor trolsk-fort hans hær er blitt til dis
s míly varázs-gyorsan lobbant köddé serege,
da han - fanget av sine ord - ga signal,
ha – szava foglya – megadta a jelt,
slik det var ventet av ham, til forsvar!
ahogy elvárták tőle, hogy kiállni!
Misforhold: hån og vrede lot meg vokse opp.
Aránytalanság –: düh és gúny nevelt.
2
2
Ut av rene luften kom det nå og da en gnist.
Meg-megszikrázott a szűz levegőég.
Usynlig som en hær av engler
Láthatatlanul, mint angyalcsapat
— herreløst også, som det senere fortaltes —
– gazdátlan szinte, mint később közölték –
flakket om i eter, opptatt av sine gjøremål,
szálldosott benne, tette teendőjét
krigserklæring, sennepsgass, lukt av lik,
hadüzenet, mustárgáz, hullaszag
og på våre vaklende vegger
s a RENDELET
det fryktede
– ingatag
FORORDNINGEN
falainkon a rettegett
AVIS! BEFEHL!
AVIS! BEFEHL!
de umåtelig mange
a rengeteg
- men skrevet av hvem? -
– de ki is írta fel? –
innviklete Mene-tekel-advarsler :
bonyolult mondatú Mene-tekel –:
av blikkene som ble festet på dem
a rátapadt
har de fått liv og vinger
szemektől kaptak létet: szárnyakat
og klør og nebb å gjøre rov med.
és karmokat és csőröket, hogy ragadozzanak.
Uhyrer, skjult i labyrinter,
Labirint-rejtette Dögök
åt barn og unge piker
itt köztünk, férfiak között
levende her iblant oss menn.
faltak eleven szűzet s gyermeket.
Bare fordi fornuften har gitt etter
Csupán mivel az elme engedett
og alle guder og ånder er kommet løs,
s kiszálltak mind az istenek és szellemek,
også de som ennå er djevler.
azok is, kik még ördögök.
Og Arion - han er blitt stum.
S Arion – néma lett.
Lik hjerter, tatt av frost.
Akár a fagy-lepte szivek.
Og omkring oss de gjenklangsløse.
A visszhangtalanok, köröttünk.
3
3
Vi vaklet. Slik vokste vi opp
Tántorogtunk. Így nevelődtünk
mot himmelen, vi diktere. Som rake graner?
ég felé, költők. Mint fenyőfa-szál?
Som tangen.
Mint a hinár.
Vi svaiet. Og jo høyere vi var
Lengtünk. S minél föntebb,
desto mer nifst og forskrekkende.
annál ijesztőbben: iszonytatón.
Som i galgen.
Mint más bitón.
Tidenes og kreftenes makt
Hatalmát időknek s erőknek
målte vi ved å holde stand
így mértük, helyt állva, ahogy
som bestemt.
megszavaztatott.
Av hvem, om ikke av dere?
Ki által, ha nem általatok?