1
1
Hatalmas nagy korszakban éltem;
Jeg må nok likevel ha levd i en storslagen epoke
azon mérve, hány zeuszi magas
om jeg tenker på alle de
polcra jutott – koronával fejében –
Caesar-fuskere, Nero-bløffmakere
kontár-cézár, néró-ripacs;
som lykkelig nådde Zevs-høyde;
azon mérve, mily dzsingiszkáni
om jeg tenker på hvilke djengiskanske
távlatra lobogtak ledőlt
avstander ble belyst av brennende land,
országok s jajongtak leölt
hvordan nedsablede folk jamret
népek és míly szahara-tág volt
og hvilken Sahara-stor
rájuk a csönd;
stillhet senket seg over dem;
azon mérve, milyen parányi
om jeg tenker på hvor ubetydelig
lett ereje
hans styrke ble
annak, ki szólni mert
som våget å si sin mening
s míly varázs-gyorsan lobbant köddé serege,
og hvor trolsk-fort hans hær er blitt til dis
ha – szava foglya – megadta a jelt,
da han - fanget av sine ord - ga signal,
ahogy elvárták tőle, hogy kiállni!
slik det var ventet av ham, til forsvar!
Aránytalanság –: düh és gúny nevelt.
Misforhold: hån og vrede lot meg vokse opp.
2
2
Meg-megszikrázott a szűz levegőég.
Ut av rene luften kom det nå og da en gnist.
Láthatatlanul, mint angyalcsapat
Usynlig som en hær av engler
– gazdátlan szinte, mint később közölték –
— herreløst også, som det senere fortaltes —
szálldosott benne, tette teendőjét
flakket om i eter, opptatt av sine gjøremål,
hadüzenet, mustárgáz, hullaszag
krigserklæring, sennepsgass, lukt av lik,
s a RENDELET
og på våre vaklende vegger
– ingatag
det fryktede
falainkon a rettegett
FORORDNINGEN
AVIS! BEFEHL!
AVIS! BEFEHL!
a rengeteg
de umåtelig mange
– de ki is írta fel? –
- men skrevet av hvem? -
bonyolult mondatú Mene-tekel –:
innviklete Mene-tekel-advarsler :
a rátapadt
av blikkene som ble festet på dem
szemektől kaptak létet: szárnyakat
har de fått liv og vinger
és karmokat és csőröket, hogy ragadozzanak.
og klør og nebb å gjøre rov med.
Labirint-rejtette Dögök
Uhyrer, skjult i labyrinter,
itt köztünk, férfiak között
åt barn og unge piker
faltak eleven szűzet s gyermeket.
levende her iblant oss menn.
Csupán mivel az elme engedett
Bare fordi fornuften har gitt etter
s kiszálltak mind az istenek és szellemek,
og alle guder og ånder er kommet løs,
azok is, kik még ördögök.
også de som ennå er djevler.
S Arion – néma lett.
Og Arion - han er blitt stum.
Akár a fagy-lepte szivek.
Lik hjerter, tatt av frost.
A visszhangtalanok, köröttünk.
Og omkring oss de gjenklangsløse.
3
3
Tántorogtunk. Így nevelődtünk
Vi vaklet. Slik vokste vi opp
ég felé, költők. Mint fenyőfa-szál?
mot himmelen, vi diktere. Som rake graner?
Mint a hinár.
Som tangen.
Lengtünk. S minél föntebb,
Vi svaiet. Og jo høyere vi var
annál ijesztőbben: iszonytatón.
desto mer nifst og forskrekkende.
Mint más bitón.
Som i galgen.
Hatalmát időknek s erőknek
Tidenes og kreftenes makt
így mértük, helyt állva, ahogy
målte vi ved å holde stand
megszavaztatott.
som bestemt.
Ki által, ha nem általatok?
Av hvem, om ikke av dere?