Skytsenglene

A

. En stewardess pleier å være slank; ung; med pent ansikt. Å reise i luft — på vinger, er ikke mere risikabelt enn på hjul. Det er stadigvekk bare statistikken som vet om dette. Mot den gjengse overtro kjemper flyselskapene med stewardessenes — flyvertinnenes — attråvekkende skjønnhet. Den oppfinnsomme forretning forsøker å oppveie den beklemmende dødsangsten med kjærlighetens hjerteåpnende kraft. Er det ulykkesdøden med Cerberus-hodet som skotter opp imot oss fra jorden ved tyngdekraftens lov? Så lenge vi flyr i luften i selskap med slike søte vesener, kan dette hodet knapt nappe mere av oss enn hunden napper fluer. Ifølge den forretningsmessige beregning. Er verden, det vil si utregningsgrunnlaget, i orden, kommer døden heller til å skåne de unge og vakre enn de gamle og stygge. De reisende er gamle, stygge, attpåtil tykke og trege. Men i den felles skjebne som denne flyreisen er, blandes deres spesifikke vekt med de unges, og faren fordeles dermed. Dette er den ene grunnen til beroligelse.

B

.Stewardessenes, flyvertinnenes fag er ikke lett. De er samtidig mesterlige serveringsdamer, velutdannede barne- og sykepleiersker. Når de nå ikke svever, liksom på en rytme, i den trange korridoren mellom setene, med oppløftede - selvom av brett nedtyngede - armer, liksom modighetens utfoldede flagg, med smilets uuttømmelige lyskast ikke bare i sine øyne og omkring munnen, men så å si også på deres bak, - da vasker de andpustne opp i det trange kjøkkenet, tørker opp, serverer, åpner vin - og ølflasker og skjenker, lager kaffe og te, og oppfyller dermed de særskilte ønskene til de stygge og dovne. De byr ikke bare i fullstendig likevekt koppene og glassene frem mot de slappe leppene, men også skålen eller den enda mer uhåndterlige posen å kaste opp i. De vasker såret på den kvestede pannen eller det tilfeldig ombordkomne spebarns rumpe; de må ha greie også på selve fødselen. Alt dette ville vi, uten tvil, motta med større tillit fra personer med faglig praksis, og da helst med god og lang praksis, det vil si fra fortrolig-omfangsrike tanter og bestemødre med vorter. På solid grunn, ja. Men ikke i dødens faktiske eller innbilte nærhet.

C

. Døden og kjærligheten er ikke bare i slekt fordi de begge etter tingenes orden fullbyrdes i sengen. Når dypere instinkter kommer i bevegelse, kan vi ikke en gang dadle den mest ubehjelpsomme reisende om han innrømmer at han mye heller ville gå igjennom en dødelig fare eller selve døden i selskap med et attråverdig ungt vesen som han nettopp har lært å kjenne, enn ved siden av sin kjære bestemor eller egen mor. Hvorhen? Spørsmålet ville være vel passende her. Underforstått: hvorhen, igjennom døden? Er kanskje kjærligheten mere hardfør enn selve eksistensen? «Måtte mitt blod med ditt renne i samme bekk!», dette er ikke bare det siste og samtidig høyeste - suprema! - ønske i folkeballaden, men også i underbevissthetens ordbok. For hvor renner da denne bekken hen? Jeg er viss på at balladens bekk også skal dit, hvor den andre, av mangel på noe bedre kalt underbevissthetens bekk, skal hen. Hinsides døden. Dette er den andre grunnen til beroligelse.

D

. For det at kjærligheten og døden er det samme deltaet, henholdsvis kilden eller enda bedre medkilden, illustreres ikke bare av de unge kvinner som vrir sine nakne, frodige lemmer, meislet uvegerlig inn på store katastrofers - først og fremst nasjonale katastrofers - sørgeminnesmerker. Dette bevises heller ikke bare av gravstenene som auksjonsmessig følger etter hverandre på kirkegårdenes gater, med de nesten obligatoriske slanke taljene, med barmer og venusberg so får til og med marmoret til å stråle av begjær. Eller med duene parat til å parres. Hit hører også, og se hvor iøynefallende – det vil igjen si nervepirrende, budoarstemningen av de vanvittig hurtige flymaskiners passasjerrom; det beroliger med det som det pirrer med. Med en erotikk så lummer, åpen og likevel uskyldig at det virkelig klarer å mane frem salongduften fra Ludvigenes tid. Det løfter oss altså ikke bare opp fra jorden, men også fra tiden, uten fare. Takket være disse lette skjønnhetsvesener.