Også om mine leber skulle sønderrives
S ha kiszakad ajkam, akkor is,
i denne vill-ville marstid,
e vad, vad március évadán,
i feber med de febrile trær
izgatva bellül az izgatott
beruset av den martialske mars'
fákkal, a harci márciusi
velsmakende
inni való
salte, blodbitre vind
sós, vérizü széltől részegen,
under skyene,
a felleg alatt,
mellom den gresselige mølles stener:
sodrában a szörnyü malomnak:
Også om mine leber skulle sønderrives
ha szétszakad ajkam, akkor is,
og sangen lar dem blodoverskylle
ha vérbe lábbad a dallal és
og jeg, døv av den rasende mølles dur,
magam sem hallva a nagy Malom
av mine sangers smak
zugásán át, dalomnak izét
kun får kjenne kvalens bitterhet,
a kinnak izén
hvor meget blod det
tudnám csak érzeni, akkor is
allikevel rinner
- mennyi a vér! -
må blodsangens strømmer tone!
szakadjon a véres ének!
Nå finnes det helter å prise, min Gud!
Van most dicsérni hősöket, Istenem!
kjempers blinde triumfer å rose
van óriások vak diadalmait
maskiner å smigre og de
zengeni, gépeket, ádáz
glødende svelg, kanoner kjølt ned
munkára hülni borogatott
med kompresser til dødens bruk,
ágyuk izzó torkait:
men min sang er ikke seierens,
de nem győzelmi ének az énekem,
hverken vil jeg ære
érctalpait a tipró diadalnak
den stampende triumfs jernsåler
nem tisztelem én,
eller helvetes mølle av vold:
sem az önkény pokoli malmát:
For hundre sukk av skjult liv og
mert rejtek élet száz szele, március
mars' friske blodbølge tillater ikke
friss vérizgalma nem türi géphalált
å besynge maskindød og dødsmøller,
zengeni, malmokat; inkább
bare mennesker, kjærlighet og liv,
szerelmet, embert, életeket,
og det utspilte, raske blod.
meg nem alvadt fürge vért:
Også mine leber skulle sønderrives
s ha ajkam ronggyá szétszakad, akkor is
i denne godfriske, blodbitre salte vind
ez inni való sós vérizü szélben,
under skyene
a felleg alatt,
mellom den gresselige mølles stener,
sodrában a szörnyü Malomnak,
som søndermaler troner og nasjoner
mely trónokat őröl, nemzeteket,
splintrer århundregamle skranker til spon,
százados korlátokat
likeledes fortiders jernsøm
roppantva tör szét, érczabolát,
av stålsatt tro som til blodige filler
multak acél hiteit,
sammen river kropp og sjel
s lélekkel a testet, dupla halál
til en dobbel død,
vércafatává
spytter den kyske måne i ansiktet,
morzsolva a szüz Hold arcába köpi
bringer en hel generasjon
s egy nemzedéket egy kerék-
med en eneste omdreining under hjulet:
forgása lejárat:
Jeg vil allikevel ikke berømme maskiner,
én mégsem a gépet énekelem
nå i mars, når man
márciusba, most mikor
i luften, gjennom vindens makt
a levegőn, a szél erején
får kjenne den fuktige smak
érzeni nedves izét
av vårt blods saft,
vérünk nedvének, drága magyar
av vårt dyrebare ungarske blods drikk.
vér italának:
Sår ble min munn
nekem mikor ittam e sós levegőt,
av denne salte vindens skjenk
kisebzett szájam és a szók
og ordene smerter meg nå.
most fájnak e szájnak:
Selv om mine leber skulle sønderrives
de ha szétszakad ajkam, akkor is,
i den ungarske sangs mars,
magyar dal március évadán,
bryter blodsangen opp i vinder.
szélnek tör a véres ének!
Jeg besynger ikke seieren,
Én nem a győztest énekelem,
ikke menneskemaskinen, den forblindede helt,
nem a nép-gépet, a vak hőst,
hvis håndtrykk innebærer slaveri,
kinek minden lépése halál,
men den - hvem som helst - som vil komme,
tekintetétől ájul a szó,
og som den første sier hint ord,
kéznyomása szolgaság,
som den første våger si det høyt,
hanem azt, aki lesz, akárki,
rope det ut, den modige, den tapre,
ki először mondja ki azt a szót,
trylleordet, ventet av hundretusener,
ki először el meri mondani,
det pustgivende, hellige,
kiáltani, bátor, bátor,
menneskeforløsende, gjengivende,
azt a varázsszót, százezerek
nasjonsreddende, portsprengende,
várta lélekzetadó szent
befriende kostbare ord:
embermegváltó, visszaadó,
At det er nok nå! Nok! Endelig nok!
nemzetmegmentő, kapunyitó,
At freden må komme! Fred!
szabadító drága szót,
Fred! Endelig fred!
hogy elég! hogy elég! elég volt!
At vår kval er forbi!
hogy béke! béke!
Sov nå, den som vil,
béke! béke már!
og den som lever, skal leve.
Legyen vége már!
Helten vil få ro og folket
Aki alszik, aludjon,
skal få håp.
aki él az éljen,
Alle klokker skal nå
a szegény hős pihenjen,
rope halleluja.
szegény nép reméljen.
Til den nye mars oppstår
Szóljanak a harangok,
skal vi blomstre i fryd,
szóljon allelujja!
arbeid og grav være
mire jön uj március,
hver av oss tilmålt.
viruljunk ki ujra!
Gud gi oss vin og hvete,
egyik rész a munkára,
vin for å kunne glemme!
másik temetésre
O fred, fred!
adjon Isten bort, buzát,
Var det endelig fred
bort a feledésre!
og vår kval forbi.
Ó béke! béke!
Den som er død tilgir,
legyen béke már!
ser himmelen blåne.
Legyen vége már!
Brødre, er det først bak oss
Aki halott, megbocsát,
skal ingen mer se seg tilbake,
ragyog az ég sátra,
aldri mer spørre efter skyld,
Testvérek, ha tul leszünk,
blomster skal vi plante,
sohse nézünk hátra!
elske og da forstå
Ki a bünös, ne kérdjük,
vår verden fullstendig!
ültessünk virágot,
Arbeid og grav være
szeressük és megértsük
hver av oss tilmålt.
az egész világot:
Gud gi oss vin og hvete,
egyik rész a munkára,
vin for å kunne glemme!
másik temetésre:
adjon Isten bort, buzát,
bort a feledésre!