Jöhet idő, hogy emlékezni
Kanhende kjem ein gong den tid
bátrabb dolog lesz, mint tervezni –
når ihugkomst krev meir enn plan -
bátrabb új hont a mult időkben
langt større mot å søkje bak
fürkészni, mint a jövendőben –?
enn framover, slik vi er van?
Mi gondom! – áll az én hazám már,
Eg ottast ei! — mitt land finst alt
védőbben minden magasságnál.
meir vernande enn alle fjell.
Csak nézelődöm, járok, élek,
Eg går omkring og ser på ting
fegyvert szereztem, bűv-igéket.
og væpna sterkt, med ord: eit vell.
Már meg is osztom, ha elmondom,
Fortelje kor det landet finst
milyen e biztos, titkos otthon.
som er så trygt? Eg opnar meg.
Dörmögj, testvér, egy sor Petőfit,
Muml fram eit vers av Petőfi:
köréd varázskör teremtődik.
Ein tryllering slær krans om deg.
Ha új tatárhad, ha kufárhad
Og vart vi herja nok ein gong
özönli el a tiszta tájat,
av tartar- eller kræmarkrek,
ha útaink megcsavarodnak,
og vegar atter vrir på seg
mint giliszta, ha rátapodnak:
lik ormar som ein hard fot tek:
te mondd magadban, behunyt szemmel,
med auga lukt, sei i deg sjølv
csak mondd a szókat, miktől egyszer
dei ord som ein gong verkeleg
futó homokok, népek, házak
av flygesand, av folk og hus
Magyarországgá összeálltak.
let landet Ungarn reise seg,
Dühöngő folyók kezesedtek,
gløym ikkje av at fjell og elv
konok bércek – ezt ne felejtsed,
— gjenstridig fjell og villfløymd foss
ha megyünk büszke szájjal vissza,
vart tamde når vi stolt gjekk inn
mint várainkba, titkainkba.
til løyndomen, og den hjalp oss.
Mert nem ijeszt, mi csak ijeszthet,
Og trugsmål, dei er utan brodd,
nem ölhet, mi csak ölne minket,
og dødens pil flyg langt forbi:
mormolj magadra varázsinget,
Sei berre fram ei trollskjorte,
kiáltsd az éjbe Berzsenyinket.
rop ut i natta Berzsenyi.
Míg a szabad mezőkön jártál,
Saml såman alt som du har sett
szedd össze, pajtás, amit láttál,
med' du har vandra fritt omkring,
mit szívvel, ésszel zsákmányoltál,
alt det du fekk av hjartet ditt,
vidám vitáknál, leányoknál.
av jenter, munter prat og ting.
Mint Noé a bárkába egykor,
Som Noas ark ein gong vart fylt:
hozz fajtát minden gondolatból,
Éin art med av alle tankar
ábrándok árvult szerepét is,
skal du ta, og illusjonar,
álmaid állatseregét is.
drøymde dyr som i deg vankar.
Lapuljanak bár ezredévig
I tusen år kan ord stå gøymt
némán, mint visszhang, ha nem kérdik,
lik dvergemål når ingen spør,
szavaid annál meglepőbbet
men tordne høgt om tusen år
dörögnek majd a kérdezőknek.
vil dine ord, om ikkje før.
Figyelj hát és tanuld a példát,
Så lytt til alt, og lær av det
a messzehangzóan is némát.
som talar sjølv når det er tyst:
Karolva könyvem kebelemre,
Møt fienden med muntert blikk
nevetve nézek ellenemre.
med boka klemd imot ditt bryst.
Mert ha sehol is: otthon állok,
For eg eig heim — om ingen stad,
mert az a való, mit én látok,
for røyndom er kva eg har røynd
akkor is, ha mint délibábot,
i syn: og støytest verda om
fordítva látom a világot.
eg eig ein heim, om i meg løynd.
Igy maradok meg hírvivőnek
Slik bier eg som sendebod,
őrzeni kincses temetőket.
som vaktar for ein gravlagd skatt.
Homlokon lőhetnek, ha tetszik,
Skyt panna mi eit skot! Det som
mi ott fészkel, égbemenekszik.
fanst der til himmels flyg den natt.
1936
1936
Knut Ødegård og