Fedrelandet har jeg funnet
Voici, j'ai donc trouvé ma patrie,
la terre où l'on écrit, sans faire
endelig, der navnet staves
de faute, au-dessus de moi, mon nom,
si m'enterre bien qui m'enterre.
riktig over meg, om noen
Ce sol me reçoit telle tirelire.
bryr seg med at jeg begraves.
Car plus besoin (quelle misère)
de ces deux sous en vague ferraille
Lik en gammel sparebøsse
désaffectés depuis la guerre.
venter jorden. Ellers trenger
Ni de l'anneau de fer, gravé de
ces mots si beaux : monde nouveau,
ingen slik en fattig jernmynt,
droit, terre. C'est encor loi de guerre
et les anneaux d'or sont plus beaux.
krigens nød-valuta lenger.
Je suis resté seul pendant longtemps.
Brorskaps jernring, inngravert med
Puis, beaucoup sont venus à moi.
Tu es seul, m'ont-ils dit, bien que j'eusse
”Jord og rettferd!” lokker ingen.
été avec eux avec joie.
Ennå gjelder krigens lov, og
Ainsi je fits et vécus, en vain,
Je peux le constater moi-même.
bedre gavn gir gull i ringen.
On s'est beaucoup amusé de moi
et ne sert à rien ma mort même.
Lenge stod jeg på mitt eget.
Depuis que je vis, dans la tourmente
Til en dag de lot meg vite:
j'ai tenté de me tenir droit.
Quelle risée d'avoir fait moins tort
de var mange, jeg alene.
que le tort qu'on m'a fait à moi.
Og alene er for lite.
Beaux le printemps, l'été, et l'automne,
mais l'hiver est plus beau encor
Jeg tør se med bitre øyne:
pour qui ne petit plus espérer un
foyer que pour autrui, dès lors.
alt mitt virke var forgjeves.
Jeg har levd til narr for dem. Og
døden blir vel slik det leves.
Livet gjennom har jeg prøvd å
stå i stormer oppreist. Men
narr var den som aldri møtte
lavt og ondt med ondt igjen.
Vakrere er vinters hvile
enn når sommerengen grønsker.
Ensom mann har bare andres
hjem og fred i sine ønsker.