Dans la chaleur sanglante des porcheries
Hvem er det som våger å lese
qui ose lire ?
i stallenes blodige varme?
Et qui ose
Hvem tør begi seg på vei
dans le champ d’échardes du soleil couchant,
eller noe sted hen
à marée haute du ciel,
i den flisete feltet av solnedgang,
à marée basse de la terre
i tider av himmelflo
prendre la route pour n’importe où ?
og jordebbe?
Hvem er det som våger å stå
Qui ose
med lukkede øyne
les yeux fermés s’arrêter
på det laveste punkt,
à ce point le plus bas,
der hvor
là où
det alltid vil finnes et siste vink,
il se trouve toujours un geste de dépit,
et hustak,
un toit,
et vidunderlig ansikt, eller bare
visage ravissant, ou même
en hånd, et nikk, en håndbevegelse?
une seule main, un signe de la tête, de la main ?
Hvem kan med rolig hjerte
senke seg ned i drømmen
Qui peut
som skyller over barndommens sorger
le coeur tranquille se glisser
og løfte havet til sitt ansikt som en håndfull vann?
dans le sommeil, qui déborde l’amertume
de l’enfance et lève la mer
telle une poignée d’eau à son visage ?
*Éclats (Szálkák, 1972)