Voici, j'ai donc trouvé ma patrie,
Fedrelandet har jeg funnet
la terre où l'on écrit, sans faire
de faute, au-dessus de moi, mon nom,
endelig, der navnet staves
si m'enterre bien qui m'enterre.
riktig over meg, om noen
Ce sol me reçoit telle tirelire.
Car plus besoin (quelle misère)
bryr seg med at jeg begraves.
de ces deux sous en vague ferraille
désaffectés depuis la guerre.
Lik en gammel sparebøsse
Ni de l'anneau de fer, gravé de
venter jorden. Ellers trenger
ces mots si beaux : monde nouveau,
droit, terre. C'est encor loi de guerre
ingen slik en fattig jernmynt,
et les anneaux d'or sont plus beaux.
krigens nød-valuta lenger.
Je suis resté seul pendant longtemps.
Puis, beaucoup sont venus à moi.
Brorskaps jernring, inngravert med
Tu es seul, m'ont-ils dit, bien que j'eusse
été avec eux avec joie.
”Jord og rettferd!” lokker ingen.
Ainsi je fits et vécus, en vain,
Ennå gjelder krigens lov, og
Je peux le constater moi-même.
On s'est beaucoup amusé de moi
bedre gavn gir gull i ringen.
et ne sert à rien ma mort même.
Lenge stod jeg på mitt eget.
Depuis que je vis, dans la tourmente
j'ai tenté de me tenir droit.
Til en dag de lot meg vite:
Quelle risée d'avoir fait moins tort
que le tort qu'on m'a fait à moi.
de var mange, jeg alene.
Beaux le printemps, l'été, et l'automne,
Og alene er for lite.
mais l'hiver est plus beau encor
pour qui ne petit plus espérer un
Jeg tør se med bitre øyne:
foyer que pour autrui, dès lors.
alt mitt virke var forgjeves.
Jeg har levd til narr for dem. Og
døden blir vel slik det leves.
Livet gjennom har jeg prøvd å
stå i stormer oppreist. Men
narr var den som aldri møtte
lavt og ondt med ondt igjen.
Vakrere er vinters hvile
enn når sommerengen grønsker.
Ensom mann har bare andres
hjem og fred i sine ønsker.