Lyset hever langsomt sitt garn
La luz alza su red
fra bakgårdens ødslige grop.
lentamente del traspatio.
Vårt kjøkken blir fylt av mørket,
Como el foso en el fondo del agua
dypt som på bunnen av tjernet.
nuestra cocina se llenó de bruma.
Stillhet - en børste rører seg,
umerkelig skifter den plass.
Silencio. Casi se yergue lerdamente
En pussflate river seg løs
y repta el cepillo de fregar;
der hvor murveggen skaller av.
encima de él, un pedacito de pared
Natten sukker på himmelen
medita si quedarse o desprenderse.
i oljeflekkete filler,
sitter på kanten av byen,
La noche se detiene en trapos grasientos,
trasker av sted over torget,
suspira la noche en el cielo,
tenner månen for lysets skyld.
se sienta al borde de la ciudad.
Fabrikker står som ruiner,
Se dirige vacilante a través de la plaza;
men inne i dem fortettes
enciende un poquito de luna para que arda.
det tunge, kompakte mørket
som et stillhetens fundament.
Las fábricas están
Knipper av månestråler
paradas, como ruinas,
i veverienes ruter,
pero dentro se fabrica la más densa oscuridad,
ligger som bleknende tråder
el fundamento del silencio.
over de nakne vevstoler.
I natt arbeides det ikke.
Y a las ventanas de las hilanderías
Motoren står der og tier,
desciende en un haz
maskinene vever grettent
el rayo de luna.
veverskens skjøreste drømmer.
La suave luz de la luna es el hilo
Lenger borte står jernverk,
en los surcos de los telares,
stålverk, sementstøperier,
y hasta la mañana, mientras recesa la labor,
som kirkegårdsmausoleer.
las máquinas tejen a disgusto
De vokttr over det dystre
los sueños fugaces de las tejedoras.
oppstandelsens mysterium.
Katten på planken rører seg,
Y más allá, como un cementerio con arcos,
den overtroiske nattvakt
fábricas de hierro, de cemento, de tornillos.
ser lyktemenn, lyssignaler.
Resonantes criptas familiares.
Dynamoenes tordivler
Estos talleres guardan el secreto
glitrer kjølig i rommene.
de una sombría resurrección.
Togsignalfløytene.
Duggen pusler i halvmørket
Un gato araña en la cerca.
i løv fra det veltede tre.
y el sereno, supersticioso,
Duggen som pusler og puster,
ve fantasmas, rápidas señales de luz,
tynger veiens støvskyer ned.
los dínamos de lomos de insecto
På veien en politimann,
brillan fríamente.
en kamerat med flyveblad,
som løper, lytter og veirer
Silbido de tren.
snart lutende frem som en hund,
lyttende bak seg som katten.
La humedad tantea en la penumbra,
Kneipens gap spyr et usunt lys,
en el follaje del árbol derribado,
lampen brenner halvkvalt inne
y hace más pesado
bakom vinduets brekningspøl.
el polvo del camino.
En arbeidsmann sitter ensom,
verten småsover, snøftende.
En el camino un policía; un obrero hablando solo.
Gjesten glor arrig på veggen
Algún camarada se desliza
og gråter i strie strømmer,
con sus hojas volantes.
lar revolusjonen leve.
Olfatea adelante como un perro
De nattlige vann er stivnet
y como un gato afila hacia atrás las orejas.
og ligger som størknet metall.
Cada lámpara le impone un rodeo.
Vinden streifer langs strendene,
fri som en herreløs hund
La boca de la taberna vomita una luz podrida,
med tørstig, dampende tunge.
su ventana vomita un charco;
Madrasser som tømmerflåter
dentro, se mece una lámpara ahogada,
driver på nattlige strømmer.
sólo está en vela un jornalero.
Pakkhuset er en strandet bark,
el tabernero dormita, jadeante.
støperiet en jernlekter,
El obrero muestra los dientes a la pared,
arbeideren ser i et syn
su pena hierve de rabia impotente,
et rødt spebarn i digelen.
llora. Aclama a la revolución.
Alt er fuktig, fuktig og tungt.
Muggen tegner og kartlegger
Como el metal enfriado, rígidas son
elendighetens landskap.
las aguas crujientes.
Papir og filler og avfall
El viento es un perro errabundo
dekker det avslitte gresset
cuya gran lengua colgante toca el agua
på de ødslige markene.
y traga agua.
Papirflak letter og synker.
Å, du natt,
Colchones de paja nadan como balsas,
dine klamme, klisne vindpust
nadan silenciosos en la corriente nocturna.
er som skitne lakners flagring.
Du henger fast på din himmel
El almacén es una barca varada,
som de forslitte plaggene
la fundición es un bote de hierro
henger fast på en vaskesnor.
y el vaciador sueña un bebé rojo
Du, de fattiges natt, bli til kull!
en los moldes metálicos.
Brenn deg helt ut på mitt hjerte,
smelt jernet, smi jernet om til
Todo está húmedo, pesado.
en ambolt som ikke brister,
El moho dibuja el mapa
en hammer med lynende klang
de los países de la miseria.
og en seirende sverdklinge,
Y allá, en los campos áridos,
å, du natt!
hay trapos y papeles en las yerbas harapientas.
Natten er tung, dyster og tung.
¡Cómo quisieran reptar! Se estremecen,
Brødre, nå vil jeg gå til ro.
pero no tienen fuerzas para andar.
Måtte utøy skåne vår kropp,
sjelen beseire vår fattigdom.
Tu viento húmedo, pegajoso,
es como el ondear de sábanas sucias,
¡oh, noche!
Pendes del cielo como un colgajo de algodón
en una cuerda, y como la tristeza en la vida,
¡oh, noche!
¡Noche de los pobres!, sé mi carbón,
humea aquí, en mi corazón,
funde el hierro dentro de mí,
un yunque sólido, irrompible,
un martillo atronador,
una silbante espada para la victoria,
¡oh, noche!
Grave es la noche, espesa.
Yo también voy a dormirme, pues, hermanos.
Que el sufrimiento no pese en nuestras almas.
Que los insectos no castiguen nuestros cuerpos.