Lyset hever langsomt sitt garn
Tíš, – vstala ťarbavo a hľa,
fra bakgårdens ødslige grop.
začína kefa rajbanie;
Vårt kjøkken blir fylt av mørket,
nad ňou kus steny premýšľa,
dypt som på bunnen av tjernet.
či spadnúť dole a či nie.
Stillhet - en børste rører seg,
Noc v olejnatých handrách kráča
umerkelig skifter den plass.
a vzdychnúc, síde s oblohy,
En pussflate river seg løs
kraj mesta dá si pod nohy.
der hvor murveggen skaller av.
Potom sa cez námestie stáča
Natten sukker på himmelen
s lampášom, čo má od mesiaca.
i oljeflekkete filler,
Stoja jak ruiny
sitter på kanten av byen,
fabriky a ich komíny,
trasker av sted over torget,
no kým noc vonku vzdychá,
tenner månen for lysets skyld.
v nich hustne ešte masívnejšia tma,
Fabrikker står som ruiner,
podstavec ticha.
men inne i dem fortettes
A cez obloky tkáčovní
det tunge, kompakte mørket
v snopoch svetla steká
som et stillhetens fundament.
luna mäkká,
Knipper av månestråler
jej jagavý lúč strieborný
i veverienes ruter,
jak vlákno prúdi cez brdá
ligger som bleknende tråder
a pokým stojí robota,
over de nakne vevstoler.
do rána tkajú stroje hundravé
I natt arbeides det ikke.
tkáčkam ich sníčky splývavé.
Motoren står der og tier,
A obďaleč zas k stínu stín,
maskinene vever grettent
jak klenbovitý cintorín:
veverskens skjøreste drømmer.
skrutkáreň, železiareň, cementáreň.
Lenger borte står jernverk,
Tajnosť chmúrneho zmŕtvychvstana
stålverk, sementstøperier,
závody tieto strážia v sne.
som kirkegårdsmausoleer.
Kás‘ mačka kutre na ohrade
De vokttr over det dystre
a nočný vartáš z povery
oppstandelsens mysterium.
hneď v svetlonosa uverí, -
Katten på planken rører seg,
dynamá ako chrobáci
den overtroiske nattvakt
chladno sa lesknú v rade.
ser lyktemenn, lyssignaler.
Zapískal rušeň.
Dynamoenes tordivler
V hustnúcom šere vlaha pláva,
glitrer kjølig i rommene.
Spadnuté lístie ohmatáva
Togsignalfløytene.
a prach na ceste
Duggen pusler i halvmørket
obťažkáva.
i løv fra det veltede tre.
Tu strážnik kročí na chodník,
Duggen som pusler og puster,
Tu hundrajúci robotník.
tynger veiens støvskyer ned.
A, roznášajúc letáky,
På veien en politimann,
prebehne tu-tam
en kamerat med flyveblad,
súdruh nejaký.
som løper, lytter og veirer
Pred seba ňuchá ako pes
snart lutende frem som en hund,
a ako mačka vetrí dozadu,
lyttende bak seg som katten.
vyhýbajúc sa lampám,
Kneipens gap spyr et usunt lys,
čo na ceste si staly do radu.
lampen brenner halvkvalt inne
Kazí sa svetlo v ústach krčmy,
bakom vinduets brekningspøl.
mláku dávi jej okien pár;
En arbeidsmann sitter ensom,
lampa dnu bliká mdlými lúčmi,
verten småsover, snøftende.
pod ňou nádenník samotár.
Gjesten glor arrig på veggen
Drieme si krčmár, nemá práce,
og gråter i strie strømmer,
chrup cerí k stene, chrápal by,
lar revolusjonen leve.
žiaľ skypel mu hor’ schodmi, plače.
De nattlige vann er stivnet
Revolúciu velebí.
og ligger som størknet metall.
Pleskotajúce vody stuhly
Vinden streifer langs strendene,
jak vychladnutý kov.
fri som en herreløs hund
Vietor jak bludné psisko chodí,
med tørstig, dampende tunge.
jazyk mu visí, strebe vody
Madrasser som tømmerflåter
z barín i jarčekov.
driver på nattlige strømmer.
Slamníky ako plte nemo
Pakkhuset er en strandet bark,
po prúde noci plávajú –
støperiet en jernlekter,
skladište loď je uviaznutá,
arbeideren ser i et syn
slieváreň ponton železný,
et rødt spebarn i digelen.
a slievač nad kadlubom sní,
Alt er fuktig, fuktig og tungt.
dieťatko si v ňom uliať húta.
Muggen tegner og kartlegger
Vlhké je všetko, ťažké všetko.
elendighetens landskap.
Bedárskych krajín mapy tu
Papir og filler og avfall
maľuje pleseň svojou štetkou.
dekker det avslitte gresset
A tamto v pustých lučinách
på de ødslige markene.
handry na biednych travinách
Papirflak letter og synker.
a papier. Šuští! Ani hnúť,
Å, du natt,
darmo sa vypína...
dine klamme, klisne vindpust
Slizké tvoje vetry sa podobajú
er som skitne lakners flagring.
špinavým plachtám, čo tu vlajú,
Du henger fast på din himmel
ó noc!
som de forslitte plaggene
Na nebi visíš ako na niti
henger fast på en vaskesnor.
vetchý perkál a ako na žití
Du, de fattiges natt, bli til kull!
smútok, ó noc!
Brenn deg helt ut på mitt hjerte,
Noc chudobných! Mne uhlím buď,
smelt jernet, smi jernet om til
rozfakli sa cez moju hruď,
en ambolt som ikke brister,
železnú rudu vo mne tav,
en hammer med lynende klang
z nej nákovu mi v srdci sprav,
og en seirende sverdklinge,
kladivo, čo vie ukuť raz-dva
å, du natt!
kĺzavú čepeľ pre víťazstvá,
Natten er tung, dyster og tung.
ó noc!
Brødre, nå vil jeg gå til ro.
Vážna je noc, ťažké jej tmy.
Måtte utøy skåne vår kropp,
Ja už tiež, bratia, spal by som.
sjelen beseire vår fattigdom.
Každý chráň dušu pred trudmi.
Každý chráň telo pred plazom.