Hvem er det som våger å lese

Ko sme čitati

i stallenes blodige varme?

u krvavoj toplini obora?

Hvem tør begi seg på vei

I ko sme

eller noe sted hen

u iverstoj livadi zalazećeg sunca,

i den flisete feltet av solnedgang,

za vreme plime neba

i tider av himmelflo

i oseke zemlje

og jordebbe?

bilo kuda krenuti?

Hvem er det som våger å stå

med lukkede øyne

Ko sme

på det laveste punkt,

zatvorenim očima na onoj

der hvor

mrtvoj tačci zastati

det alltid vil finnes et siste vink,

gde

et hustak,

se uvek nađe zadnji zamah,

et vidunderlig ansikt, eller bare

krov,

en hånd, et nikk, en håndbevegelse?

krasno lice ili makar

Hvem kan med rolig hjerte

jedna jedina ruka, odobrenje, pokret ruke?

senke seg ned i drømmen

som skyller over barndommens sorger

Ko može

og løfte havet til sitt ansikt som en håndfull vann?

spokojno, laka srca u snu

se utopiti koji prekorači muke

detinjstva i more

kao ostatak vode do obraza diže?

1972