Osservo le tue fronde antiche,

Ditt lauvverk susar over meg,

Vita riempita di miracoli rossi.

Ohime!

og livsens raude under dreg.

Tu infame, tu infame , tu infame.

Nessuno ti ha mai aggognato tanto,

Å ve,

Nessuno ti mai amato tanto.

Ohime!

du usle, usle, usle.

Inutile, inutile, inutile.

Mi dessi, una sola volta, dei tuoi tesori,

Eg elska deg som ingen før,

Come figlio, una sola volta, mi accoglieresti.

Ohime!

eg gav deg mine siste glør,

Com' anelo, com' anelo, com' anelo.

Col sangue mio ti chiamo, ti esorto, ti aspetto,

å ve,

Col sangue mio ti odio, ti adoro.

Ohime!

så fåfengt, fåfengt, fåfengt.

Ti osservo, ti osservo, ti osservo.

Qui nella polvere io rimango,

Om ein gong du gav rike lån

Lo so, lo so , son calpestato.

Ohime!

og kalla meg din eigen son!

Fino la morte, fino la morte, fino la morte.

Å ve,

så fåfengt, fåfengt, fåfengt.

Mitt blod det ropar, ventar, lid.

Mitt blod er mørkt av elsk og nid.

Å ve,

får berre sjå deg, sjå deg,

Eg veit, eg veit, det varer ved.

I støvet ligg eg, trampa ned,

å ve,

til døden, døden, døden.