in that which moves

i det som rører seg

like life

lik livet

always in gaping motion

alltid i gapande rørsle

is something quiet

er noko roleg

and heavy

og tungt

like life itself

som livet sjølv

is heavy          For some

er tungt          For nokon

life becomes too light

blir livet for lett

and at once too heavy

og samstundes for tungt

and they step out of what happens

og dei går ut or det som skjer

and stand there

og står der

shakily

ustøtt

ashamed

skjemde

and don’t know what to say

og veit ikkje kva dei skal seie

they have nothing to say

dei har ingen ting å seie

and therefore something must be said          And they move forward

og derfor må noko seiast          Og dei går fram

with steps light and straight as the wind

med steg lette og rette som vinden

they move forward

går dei fram

and they stand there

og så står dei der

heavy of themselves

tunge av seg sjølv

in each other’s light

i kvarandres lys

while the shame

medan skamma

dissolves

løyser seg opp

and becomes as light as the dog’s angel

og blir lett som hundens engel

And then the angel’s wings open

Og så opnar engelens venger seg

and spread across them

og breier seg rundt dei

And then it is said

Og då er det sagt