i det som rører seg

in that which moves

lik livet

like life

alltid i gapande rørsle

always in gaping motion

er noko roleg

is something quiet

og tungt

and heavy

som livet sjølv

like life itself

er tungt          For nokon

is heavy          For some

blir livet for lett

life becomes too light

og samstundes for tungt

and at once too heavy

og dei går ut or det som skjer

and they step out of what happens

og står der

and stand there

ustøtt

shakily

skjemde

ashamed

og veit ikkje kva dei skal seie

and don’t know what to say

dei har ingen ting å seie

they have nothing to say

og derfor må noko seiast          Og dei går fram

and therefore something must be said          And they move forward

med steg lette og rette som vinden

with steps light and straight as the wind

går dei fram

they move forward

og så står dei der

and they stand there

tunge av seg sjølv

heavy of themselves

i kvarandres lys

in each other’s light

medan skamma

while the shame

løyser seg opp

dissolves

og blir lett som hundens engel

and becomes as light as the dog’s angel

Og så opnar engelens venger seg

And then the angel’s wings open

og breier seg rundt dei

and spread across them

Og då er det sagt

And then it is said