A human being is here

Eit menneske er her

and then disappears

og så er det borte

in a wind

i ein vind

that vanishes

som forsvinn

inwards

innover

and meets the rock’s movements

og møter steinens rørsler

and becomes meaning

og blir til meining

in always new unity

i alltid ny einskap

of what is

av det som er

and what is not

og det som ikkje er

in a silence

i ei stille

where wind

der vind

becomes wind

blir vind

where meaning

der meining

becomes meaning

blir meining

in lost movement

i fortapt rørsle

of everything that has been

av alt som har vore

and at once is

og samstundes er

from an origin

frå eit opphav

where the sound carried the meaning

der lyden bar meininga

before the word divided itself

før ordet delte seg

and since then never left us

og sidan aldri forlét oss

But it is

Men det er

in all past and it is in all future

i all fortid og det er i all framtid

and it is

og det er

in something

i noet

that doesn’t exist

som ikkje finst

in its vanishing border

i si forsvinnande grense

between what has been

mellom det som har vore

and what shall come

og det som skal kome

It is infinite and without distance

Det er uendeleg og utan avstand

in the same movement

i den same rørsla

It clears up

Det klårnar

and disappears

og forsvinn

and remains

og blir verande

while it disappears

medan det forsvinn

And it lights up

Og det lyser opp

its darkness

i sitt mørker

while it speaks

medan det fortel

of its silence

at det teier

It is nowhere

Det er ingen stader

It is everywhere

Det er alle stader

It is near

Det er nært

It is far

Det er fjernt

and body and soul meet

og kropp og sjel møtest

there as one

i eit der

and it is small

og det er lite

and as big

og like stort

as everything that is

som alt som er

as small as no thing

like lite som ingen ting

and where all wisdom is

og der all visdom er

and no thing knows

og ingen ting veit

in its innermost self

i sitt inste sjølv

where nothing is divided

der ingen ting er skilt

and everything is at once itself and everything else

og alt samstundes er seg sjølv og alt det andre

in the divided

i det skilde

which is not divided

som ikkje er skilt

in endless boundary The way I let it disappear

i endelaus avgrensing Slik eg lar det bli borte

in obvious presence

i tydelege nærvær

in vanishing motion

i forsvinnande rørsle

and walk around in the day

og går rundt i dagen

where tree is tree

der tre er tre

where rock is rock

der stein er stein

where wind is wind

der vind er vind

and where words are an incomprehensible unity

og der ord er ubergripeleg einskap

of everything that has been

av alt som har vore

of everything that disappears

av alt som blir borte

and thus remains

og slik blir verande

as conciliatory words

som forsonande ord