Eit menneske er her

A human being is here

og så er det borte

and then disappears

i ein vind

in a wind

som forsvinn

that vanishes

innover

inwards

og møter steinens rørsler

and meets the rock’s movements

og blir til meining

and becomes meaning

i alltid ny einskap

in always new unity

av det som er

of what is

og det som ikkje er

and what is not

i ei stille

in a silence

der vind

where wind

blir vind

becomes wind

der meining

where meaning

blir meining

becomes meaning

i fortapt rørsle

in lost movement

av alt som har vore

of everything that has been

og samstundes er

and at once is

frå eit opphav

from an origin

der lyden bar meininga

where the sound carried the meaning

før ordet delte seg

before the word divided itself

og sidan aldri forlét oss

and since then never left us

Men det er

But it is

i all fortid og det er i all framtid

in all past and it is in all future

og det er

and it is

i noet

in something

som ikkje finst

that doesn’t exist

i si forsvinnande grense

in its vanishing border

mellom det som har vore

between what has been

og det som skal kome

and what shall come

Det er uendeleg og utan avstand

It is infinite and without distance

i den same rørsla

in the same movement

Det klårnar

It clears up

og forsvinn

and disappears

og blir verande

and remains

medan det forsvinn

while it disappears

Og det lyser opp

And it lights up

i sitt mørker

its darkness

medan det fortel

while it speaks

at det teier

of its silence

Det er ingen stader

It is nowhere

Det er alle stader

It is everywhere

Det er nært

It is near

Det er fjernt

It is far

og kropp og sjel møtest

and body and soul meet

i eit der

there as one

og det er lite

and it is small

og like stort

and as big

som alt som er

as everything that is

like lite som ingen ting

as small as no thing

og der all visdom er

and where all wisdom is

og ingen ting veit

and no thing knows

i sitt inste sjølv

in its innermost self

der ingen ting er skilt

where nothing is divided

og alt samstundes er seg sjølv og alt det andre

and everything is at once itself and everything else

i det skilde

in the divided

som ikkje er skilt

which is not divided

i endelaus avgrensing Slik eg lar det bli borte

in endless boundary The way I let it disappear

i tydelege nærvær

in obvious presence

i forsvinnande rørsle

in vanishing motion

og går rundt i dagen

and walk around in the day

der tre er tre

where tree is tree

der stein er stein

where rock is rock

der vind er vind

where wind is wind

og der ord er ubergripeleg einskap

and where words are an incomprehensible unity

av alt som har vore

of everything that has been

av alt som blir borte

of everything that disappears

og slik blir verande

and thus remains

som forsonande ord

as conciliatory words